Innsamling av privatarkiv
Sceneweb er både en database og et digitalt arkiv. Sceneweb-arkivet samler inn materiale fra en mengde forskjellige kilder. En av våre viktigste kilder er privatarkivene.
Vi jobber ofte med privatpersoner som har et arkiv de ønsker å bevare og tilgjengeliggjøre. Dette arbeidet bruker vi en del tid på, ettersom arkiv kan være av ulikt omfang og befinne seg ulike steder, med mange typer materialformer. Arkiv som oppbevares i private hjem er sårbare for tidens slitasje, og ulykker som brann og vannlekkasjer. Derfor er vi spesielt oppmerksomme når vi får slike henvendelser. Vi tilbyr veiledning angående muligheter for avlevering til institusjoner som er profesjonelle på langtidsbevaring av fysisk og digitalt materiale, deriblant Nasjonalbiblioteket. Vi tilbyr også registrering av materialet i Scenewebdatabasen, slik at det kan ordnes og bli tilgjengelig for allmennheten. Dokumentasjonen av den norske scenekunsthistorien er mangelfull, og tilgjengeliggjøring er et sentralt ledd i fortellingen om den norske scenekunsten. Databasen muliggjør forskning på scenekunstfeltet, og arkivfunksjonen gjør den norske scenekunsthistorien tilgjengelig gjennom et tastetrykk, der fotografier, video, plakater, program finnes tilgjengelig for alle.
Fotografi fra Boreas Teaters produksjon Golden Age (1986). På bildet: Annalisa Dal Prá. Foto: Erling Okkenhaug.
All innsamling og registrering skjer i tett dialog med hver enkelt kunstner og eier av arkivet, og vi følger et strengt regulert avtaleverk for å kunne beskytte opphavers rettigheter. Dette gjør at arbeidet med privatarkiv tidvis kan være ganske tidkrevende. Rett og slett fordi de ulike materialtypene trenger ulik behandling og privatarkivene ofte kan være ganske store i omfang. Selvom dette arbeidet kan ta tid, er det dette som gir oss mulighet til å dykke ned i et helt unikt materiale. I privatarkivene finnes det ofte materiale som ingen andre har tatt vare på, materiale som skildrer en samtid og en kontekst, særegent for det enkelte kunstnerskap og den enkelte gruppe. Arbeidet i Sceneweb handler i stor grad om å løfte frem disse kunstnerne, de ulike kontekstene, forholdene, som kunsten har blitt laget i og under. På denne måten får vi hentet frem erfaringer, kunnskap, produksjoner og kunstnerskap som befinner seg ved siden av og utenfor institusjonene. Scenekunsten og dens virke er enorm. Sceneweb som nasjonalt scenekunstarkiv vokser langsomt i omfang og størrelse, og på denne måten kan vi synliggjøre hvilket mylder av kunstnere som faktisk deltok og deltar, som produserer og skaper.
Privatarkivene er personlige helt åpenbart, samtidig bidrar denne synliggjøringen av privatarkivene at de lange linjene i scenekunstfeltet kan skrittes opp. Ikke bare kulturhistorisk, men også kulturpolitisk. Hukommelsen er både hullete og kort, og selvom Sceneweb jobber med å tette disse hullene, oppdager vi stadig nye. Sceneweb er rett og slett et pågående arbeid, der vi er avhengige av privatarkivene. De er sentrale kilder i kunnskapsproduksjonen om norsk scenekunst. De avdekker et scenekunstfelt med en enorm bredde og et stort mangfold, som tilsynelatende ofte ser ut til å bli tatt for gitt. Gjennom å få et sterkere grep om vår egen historie, ved å helt konkret å se den, gjennom fotografier, plakater, tekster og omtaler etc, vil scenekunstfeltet både kunne stå sterkere rustet i det politiske arbeidet, men også den offentlig samtalen. Privatarkivene er åpenbare tidsvitner, som kan fortelle oss noe om hvem vi er.
Siden vi startet dette kulturarvarbeidet i 2008 har flere privatarkiv vært innom Scenewebarkivet for digitalisering og registrering. Noen av disse er: Perleporten Teatergruppe, Passage Nord Project, Elsa Kvamme, Tramteatret, Helge Reistad, Odd Johan Fritzøe, Hruza-arkivet, Annalisa Dal Pra, Jon Tombre.
Noen av disse har valgt å lagre sine arkiv i egne lokaler. Andre har valgt å avlevere arkivet til langtidsbevaring hos enten Nasjonalbiblioteket, Arkivverket eller et lokalt arkiv/museum.
Som eier av et privatarkiv er det frivillig hva man velger å gjøre med sitt arkiv. Vi som arbeider profesjonelt med bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarv, er imidlertid opptatt av at arkivene ikke ødelegges, kastes eller går tapt på en eller annen måte. Har du ett arkiv som du lurer på hva du skal gjøre med, så ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale om hvilke muligheter som finnes for bevaring og tilgjengeliggjøring.