Det frie scenekunstfeltet fortjener langsiktighet!
- Det er et faktum at mange profesjonelle og etablerte kompanier i Norge, som er viktige og som skaper kunst av høy kunstneriske kvalitet i hele landet, sjelden eller aldri når igjennom i Kulturrådets støtteordninger på grunn av Kulturfondets økonomiske begrensninger og det forholdsvis smale kvalitetsbegrepet.
En støtteordning utenfor Norsk kulturfond
Norske scenekunstkompanier er mangfoldige både når det gjelder estetiske uttrykksformer og økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Det er et faktum at mange profesjonelle og etablerte kompanier i Norge, som er viktige og som skaper kunst av høy kunstneriske kvalitet i hele landet, sjelden eller aldri når igjennom i Kulturrådets støtteordninger på grunn av Kulturfondets økonomiske begrensninger og det forholdsvis smale kvalitetsbegrepet. For å opprettholde og styrke et estetisk mangfold, er det helt vesentlig å lage støtteordninger for feltet som ligger utenfor Norsk kulturfond, her er vårt innspill til den nye driftsstøtteordningen:
Utfordringen med Kulturfondets økonomiske begrensninger og det forholdsvis smale kvalitetsbegrepet, er et stort problem, for det fører til at kompanier som eksempelvis er enormt viktige i sin landsdel eller som har betydelig etterspørsel i utlandet, ikke har mulighet til å oppfylle sitt potensial og i verste fall må legge ned driften.
Danse- og teatersentrum har i løpet av høsten vært med på å arbeide frem en driftstøtteordning for de etablerte scenekunstkompaniene i det frie feltet på statsbudsjettet. Dette markerer noe nytt for det frie feltet: som da vil inngå som en del av den overordnede kulturpolitiske målsettingen for kulturpolitikken på lik linje med det institusjonelle scenekunstfeltet. Det betyr ikke at vi mener at kompaniene skal driftes som en institusjon, men at det frie feltet gjennom denne ordningen likestilles med det institusjonelle feltet og ses på som en betydelig del av den overordene scenekunstpolitikken som bygger infrastruktur for feltet.
Infrastrukturen i kulturpolitikken
Gjennom høsten 2021 har vi hatt flere møter med feltet nettopp for å diskutere situasjonen for de etablerte kompaniene. Dette har vært åpne møter, hvor alle som har ønsket har kunnet delta. Tilbakemeldingene fra disse møtene har resultert i et innspill til den nye driftstøtteordningen. Dette innspillet er et bidrag inn i en diskusjon hvor vi vet at scenekunstfeltet vil få gode muligheter for deltagelse når Kultur- og likestillingsdepartement skal utarbeide ordningen.
I vårt forslag skriver vi at kompaniene på den nye driftstøtteordningen må være på statsbudsjettet, og med det defineres ordningen inn i de overordnede målsettinger for kulturpolitikken. Dette er faktisk et viktig prinsipp, fordi kulturpolitikken tilfører andre samfunnsmessige kvaliteter for å bygge infrastruktur for det frie scenekunstfeltet og på den måten kan sikre et estetisk mangfold. Og ikke minst fordi en driftstøtteordning utenfor Norsk kulturfond vil tilføre mer midler til det frie scenekunstfeltet.
Det frie scenekunstfeltet er nyskapende, og det er etter vår mening virkelig der innovasjonskraften i den norske scenekunsten ligger. Men det frie feltet er også det som best ivaretar mangfoldet i ulike estetiske praksiser og scenekunstneriske tradisjoner. Det er viktig å opprettholde et mangfold av estiske praksiser og uttrykk, og dette mangfoldet blir ikke opprettholdt i Kulturrådet i dag.
Legitimitet og forankring
Det er lang tradisjon for å formulere kulturpolitiske målsettinger og krav til offentlige midler til scenekunstfeltet, spesielt for institusjonene. Det har også historisk sett, alltid vært mye diskusjon nettopp rundt de kulturpolitiske målsettingene som institusjonene står ovenfor, særlig etter at de ble satt i system og formulert i statsbudsjettet og tilskuddsbrev. Men problemet i seg selv er ikke at staten Norge har målsettinger med politikken sin, – det er bra - det forankrer politikken og det gir den legitimitet. Problemet er når politikken begynner å styre og legge føringer for det kunstneriske virket. Derfor har det vært viktig for det institusjonelle feltet å utvikle begreper som "armlengdesprinsippet" som beskriver det ideelle forvaltningsforholdet mellom staten og et subsidiert kunstfelt: staten skal tilrettelegge og styre uten å gripe inn i selve kunstproduksjonen.
Dette vil være viktig for driftstøtteordningen også, og vi foreslår at «armlengdesprinsippet" forvaltes ved at det er egen innstillingskomite. Vi er tydelig på at det ikke må være noe krav til å oppnå noen særskilte kulturpolitiske målsettinger, men at det skal defineres av kompaniet selv og ta utgangspunkt i deres kunsteriske virke. Dette vil sikre at kompaniene får kunstnerisk frihet – og kunstneriske kvaliteter må være det høyeste og viktigste kriterium for ordningen.
En fast driftstøtteordning på statsbudsjettet vil gi feltet en etterlengtet posisjon, som noe bestående og noe langsiktig, i motsetning til ad hoc og prosjektbasert. Det er faktisk på tide at feltet blir behandlet som noe annet enn kortsiktig. Den nye driftstøtteordningen vil bidra til det, dersom Kultur- og likestillingsdepartmentet legger inn nok penger i potten til det frie scenekunstfeltet, vi ber om en økning fra 4 millioner til 30 millioner i 2023.
Les vårt innspill til statsbudsjettet 2023, som også besvarer Kultur- og likestillingsdepartementets henvendelse til feltet om hvordan ordningen må utformes her!